Etter ulvens tilbakekomst i Norge har det vært gjennomført flere spørreundersøkelse for å få rede på folks holdninger til ulv og forvaltningen av den. Noen undersøkelser har vært lokale. Andre gjelder hele landet. Ved å sammenligne tall fra 2010 og 2017, så forskerne en liten nedgang blant dem som er mest entusiastiske til ulv, og gruppa med skeptikere hadde vokst. Likevel var det fortsatt et flertall (58,8 %) av befolkningen som sa at de likte eller likte godt at det fins ulv i Norge.

Det har fra flere hold vært ønske om å vite mer om det genetiske og geografiske opphavet til den sørskandinaviske ulvebestanden.

For bevaring av biologisk mangfold er dette viktig informasjon. Genetisk verdifulle ulver skal beskyttes for å motvirke den høye graden av innavl. DNA-analyser inngår i den løpende bestandsovervåkingen og utføres av NINA. Universitetet i Oslo og andre har undersøkt mulig hybridisering mellom ulv og hund.

Dersom ulvens opphav er uklart, kan det få politiske og juridiske konsekvenser. I 2016 ba Stortinget om en uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulv i Norge. En innledende rapport forelå høsten 2017. Det vil gå noe tid før mer informasjon foreligger.

Gråulv og hund er opprinnelig samme art. De kan pare seg og få fruktbart avkom. Avkommet defineres som bastard, men kalles ofte hybrid.

Selv om hunder er utsatt for ulveangrep nettopp i paringstiden, fins to eksempler på vellykket paring mellom ulv og hund i Skandinavia. Det truer bevaringen av naturlig genetisk mangfold. I tillegg kan avkommet ha en problematisk atferd. Derfor ble det besluttet å avlive valpene i eneste norske tilfellet i Våler i Østfold i 2000, og det samme skjedde i Sverige i 2017.

Det er ikke funnet andre spor av nylig hybridisering med hund i den skandinaviske ulvebestanden.