Når ulven i Norge skal forvaltes, er det mange instanser som samarbeider om å adminstrere og stake ut kursen.
Det er organer i statsforvaltningen og politikere. Organisasjoner skal også bli hørt.
Statens naturoppsyn kontrollerer ulv felt under lisensfelling. Foto: Bård Løken, Anno Norsk Skogmuseum
KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET
Klima- og miljødepartementet er øverste myndighet for forvaltningen av ulv i Norge. Det har ansvaret for budsjett og regelverk, og skal sørge for at det Stortinget og regjeringen bestemmer blir fulgt opp. Departementet er også klageinstans for vedtak fattet av Miljødirektoratet og de regionale rovviltnemndene.
MILJØDIREKTORATET
Miljødirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet og er rådgivende organ for departementet. Direktoratet har det faglige ansvaret for forvaltningen av ulv på nasjonalt nivå. Dersom bestandsmålet for ulv ikke oppnådd i rovviltregionene, har direktoratet ansvar for forvaltningen av ulv på regionalt nivå. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak om rovdyr fattet av Fylkesmannen. Eksempler på andre oppgaver er saksbehandling etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap om ulv ved å finansiere forskningsprosjekter og overvåking av ulv.
STATENS NATUROPPSYN
Statens naturoppsyn (SNO) er en del av Miljødirektoratet og utgjør miljøforvaltningens feltpersonell i overvåking av rovdyr og dokumentasjon av rovdyrskader. SNO jobber også med forebygging av miljøkriminalitet rettet mot store rovdyr, overvåking av bestandene og gjennomføring av vedtatte tiltak. SNO har et landsdekkende nettverk av 12 regionalt rovviltansvarlige og over 200 kontaktpersoner som bidrar lokalt i dokumentasjon av rovdyrskader på husdyr og tamrein. Rovviltkontaktene utfører også bestandsregistrering av rovdyr.
SNO påser at lisensfelling og skadefelling av ulv foregår på en forsvarlig måte og i tråd med gjeldene lover og regler. De kontrollerer skuddplassene, sjekker jegerens papirer og samler data fra det felte dyret, slik som kjønn, vekt, alder og DNA. SNO utfører også selv fellingsoppdrag av ulv. Dette skjer gjennom et statlig fellingslag som er organisert som en integrert del av SNO.
Fylkesmannen med sine avdelinger er statens representant i fylkene og skal følge opp vedtak og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen samt være bindeledd til kommunene. Fylkesmannen har viktige oppgaver i forvaltningen av de store rovdyrene i hvert fylke.
Fylkesmannen er sekretariat for de regionale rovviltnemndene og har rådgivende funksjon ovenfor dem. Fylkesmannen behandler søknader om skadefelling av rovdyr, administrerer kvoter og lisensfelling, og har et overordnet ansvar ved ettersøk etter såret og skadet rovvilt. I tillegg tildeler Fylkesmannen midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak og økonomisk kompensasjon ved rovdyrskader.
ROVVILTNEMNDENE
Norge er inndelt i åtte rovviltregioner. Grensene følger fylkesgrenser. Hver region styres av en politisk valgt nemnd som har ansvar for at bestandene av rovdyr opprettholdes på det nivået som Stortinget har bestemt.
Rovviltnemndene består av fylkespolitikere og i noen regioner også representanter utnevnt av Sametinget. Nemndene skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovdyrpolitikk innenfor sin region, og skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner.
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovdyr. De gjør prioriteringer innenfor forebyggende og konfliktdempende virkemidler, og de har ansvar for de ulike jakt- og fellingsregimene for rovdyr i sin region. Fylkesmannen er sekretariat for rovviltnemnene og har rådgivende funksjon ovenfor dem.
Når bestanden av ulv ligger på eller over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet, har rovviltnemndene myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling og kvote for lisensfelling av ulv. Ettersom ulvesonen dekker områder i to rovviltregioner, skal de to rovviltnemndene det gjelder samarbeide om å forvalte ulven.