Ulven i Norge forvaltes gjennom jakt og andre tiltak.
Noen tiltak skal holde beitedyr atskilt fra ulv, eller de skal gi erstatning for tap. Andre tiltak skal spre kunnskap og dempe konflikter.
FELLING
Fredningen gjør at det ikke er ordinær jakt på ulv i Norge, men når bestemte vilkår er oppfylt, kan det gis tillatelse til å felle ulv. Slik felling utøves som jakt. Den vanligste jaktformen er drivjakt på sporsnø om vinteren, der et fellingslag ringer inn ulven og driver den mot jegere på post. Posteringsjakt og åtejakt er også brukt.
Felling vedtas innenfor oppsatte forvaltningsplaner ut fra bestandsstatus og bestandsmål, skade- og konfliktsituasjonen. For all felling av ulv er det et vilkår at det ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger. Vedtak om felling som omfatter ulver i grenserevirer, skal skje i samråd med svensk forvaltning. Det skilles mellom tre typer felling: skadefelling, lisensfelling eller ekstraordinære uttak.
Skadefelling
Betinget skadefelling skal direkte stanse eller forhindre tap av beitedyr. Det gjelder akutte skadesituasjoner, der bestemte ulver har drept eller skadet husdyr eller tamrein i et område. Det er naturmangfoldloven § 18 som åpner for betinget skadefelling.
Ulvene tas fra en årlig kvote på noen få dyr, som kan felles ved angrep i områder der ulv erfaringsvis har angrepet beitedyr. Dersom bestandsmålet er nådd, bestemmer rovviltnemndene kvotene. Dersom bestandsmålet ikke er nådd, er det Miljødirektoratets myndighet. Kvoten for skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar.
I tråd med den todelte målsettingen i forvaltningen, skal ulv i ulvesonen ha et sterkere vern enn utenfor sonen. Det må derfor tungtveiende grunner til å felle ulv i ulvesonen. Utenfor sonen skal beitedyr prioriteres. Fylkesmannen iverksetter fellingsforsøk når skade er bekreftet. Oppdraget går til et fellingslag. Fellingstillatelsen gjelder bestemte individer, og jakta begrenses til et bestemt område, tidsrom og antall.
Lisensfelling
Lisensfelling gjør det mulig å redusere antallet dyr i ulvebestanden i et område for å begrense skadesituasjonen over tid. Slik skademotivert lisensfelling er ikke rettet mot et bestemt individ. Dersom bestandsmålet er nådd, er det rovviltnemndene som vedtar kvoten for lisensfelling. Dersom bestandsmålet ikke er nådd, har Miljødirektoratet denne myndigheten. Felling tillates i ulvesonen, dersom ulvebestanden er på eller over bestandsmålet. I ulvesonen er fellingsperioden fra 1. januar til og med 15. februar. Utenfor ulvesonen er fellingsperioden fra 1. oktober til og med 31. mars.
Ekstraordinære uttak
Ekstraordinært uttak skal bidra til å begrense skadesituasjonen over tid. Det brukes i situasjoner der lisensfelling ikke har gitt tilstrekkelig stort uttak, og det kan innvilges for å hindre skade på beitedyr, eller hindre fast etablering eller yngling av ulv. Ekstraordinære uttak besluttes av Miljødirektoratet og utføres av Statens naturoppsyn.
Fellingslag
Ulvejakt er et krevende oppdrag som utføres av erfarne, utholdende jegere med kunnskap om ulv og terreng. Skade- og lisensfelling er organisert gjennom kommunale eller interkommunale fellingslag. Et fellingslag består av en eller flere grupper jegere og en ledelse. Under drivjakt på vinteren kan fellingslaget telle rundt 100 jegere. Bare registrerte lisensjegere kan delta. Registreringa skjer i Jegerregisteret for hvert enkelt jaktår. Jegerne mottar godtgjøring for skadefelling. Et statlig fellingslag tar seg av ekstraordinære uttak og inngår i Statens naturoppsyn.
FINN UT MER!
GENETISK VERDIFULLE INDIVIDER
Innavlsgraden er svært høy hos sørskandinavisk ulv. For å sikre genetisk variasjon, ønsker forvaltningen å ta vare på ulv som vandrer inn fra Finland og Russland, såkalte immigranter, og deres avkom. Derfor samarbeider Norge og Sverige om å skjerme genetisk verdifulle individer. Det forutsetter at dyrene lar seg identifisere. Siden 2011 har Norge og Sverige hatt en avtale om felles tiltak som omfatter DNA-analyser, GPS-merking og deling av informasjon. Genetisk verdifulle individer skal unntas fra skade- og lisensfelling.
FINN UT MER!
FOREBYGGENDE TILTAK
Eiere av husdyr og tamrein kan søke om tilskudd til tiltak som skal forhindre at ulv eller andre rovdyr tar beitedyr. Det kan være aktuelt i en skadesituasjon i påvente av felling eller ved forberedt bruk av beiter og tilsyn med dyrene. Det kan òg handle om en mer langsiktig omstilling i gårdsdriften. De fleste satsene fastsettes av Miljødirektoratet. Det gis også midler til forskning og utprøving for å utvikle nye tiltak. I noen tilfeller er det også aktuelt med elektronisk overvåking med radiobjeller for å avklare årsaken til tap. Søknadsfristen er 15. februar. Fylkesmannen behandler søknader ut fra føringer fra rovviltnemnda.
Tapsreduserende tiltak
For å holde rovdyr og beitedyr atskilt, gis det tilskudd til å gjerde inn beiter med solide strømgjerder. De bygges etter nasjonal standard, etter satser fra rovviltnemnd eller Fylkesmannen. Tilskudd gis også til å slippe dyrene ut på beite i utmarka seinere enn normalt og sanke dem inn tidligere enn normalt, dessuten å holde av et inngjerdet beredskapsareal i tilknytning til disse tiltakene. Hjemmebeite er aktuelt i områder med ulv. Beitedyr kan også flyttes til områder som antas å være rovdyrfrie. Utvidet tilsyn i kombinasjon med vokterhund er en annen mulighet. Det fins i tillegg andre aktuelle tilskuddsordninger innen landbruket.
Omstilling av drift
For å forhindre dyrelidelser og redusere tap av sau i områder med mange rovdyr, kan saueeiere søke tilskudd for å legge om gårdsdriften helt. De må da slutte med sau og tinglyse at det ikke skal være sau på bruket eller beitet i 20 år. I stedet kan det være aktuelt å gå over til melkeproduksjon, da kyr klarer seg bedre mot store rovdyr enn sau.
Konfliktdempende tiltak
Av pengene som rovviltnemndene disponerer, skal noe gå til tiltak som begrenser den ulempen som rovdyr, deriblant ulv, påfører lokalsamfunn og andre grupper. Tiltak rettet mot barn og unge skal prioriteres. Tiltakene skal dempe konflikter forårsaket av rovdyr og bidra til økt kunnskap og forståelse for rovdyr eller -forvaltning. Det kan gis tilskudd til personer, kommuner og organisasjoner. Søknadsfristen er 15. februar. Fylkesmannen behandler søknadene.
FINN UT MER!
ERSTATNING
Det gis erstatning for husdyr og tamrein når Statens naturoppsyn har dokumentert eller sannsynliggjort at dyrene er tatt av ulv. Dyreeier må selv søke innen bestemte frister. I 2017 ble det gitt erstatning for 496 voksne sauer og 1354 lam, i alt 1850 dyr, tatt av ulv. Det utgjorde rundt 10 % av det totale tapet. 1100 erstatninger ble utbetalt i Oppland og Akershus. Rundt 840 av disse skyldtes ett enslig streifdyr, ei tispe fra Kindlareviret i Sverige. Innenfor ulvesonen var tapet lavt med hovedvekt i Østfold.
For tamrein var antall dyr tatt av ulv i 2017 langt lavere. Det ble gitt erstatning for 32 tamrein, for det meste kalver. Det utgjorde 0,18 % av det totale tapet. I 2017 ble det meldt inn elleve angrep på hund. De aller fleste var jakthunder, angrepet i eller like utenfor ulvesonen i Hedmark og Akershus. Rundt halvparten av hundene overlevde.
Tap av sau og tamrein
Dersom ulv dreper husdyr eller tamrein, har dyreeieren lovfestet rett til full erstatning etter årlige satser. For husdyr kan det også søkes om individuell beregning. Ordningen skal erstatte tapt slakteverdi, biprodukter, livdyr og følgekostnader. Satsene for sau og tamrein fastsettes av Miljødirektoratet. Søknadsfristen er 1. november for sau og 1. april for tamrein. Fylkesmannen behandler søknadene.
Tap av hund
Dersom ulv dreper en gjeterhund eller vokterhund, har hundeeieren lovfestet rett til full erstatning. Det samme gjelder jakthunder under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver. Satsene fastsettes av Fylkesmannen. Det gis 50 % erstatning dersom hunder som overlever et angrep får varig nedsatt bruksverdi. Det forutsettes at hunden er ID-merket og registrert i Norsk Kennel Klub.
FINN UT MER!
