Kunnskap om ulven er nødvendig for å forvalte arten. Mange deltar i overvåkning og forskning.
Alle som ferdes i naturen kan bidra med informasjon. Noe kan du selv registrere i en åpen database.
Foto: Robert Huldt
ROVBASE
Klikk her for å åpne Rovbase
Når ble det sist sett ulv i kommunen din? Lurer du på hva som er registrert av ulveskader på beitedyr eller hund? Vil du se tallene for erstatninger i ditt fylke i fjor? Da er Rovbase stedet.
Rovbase er et verktøy for å overvåke og stedfeste rovdyr og rovdyrskader. I databasen lagres og deles informasjon i forvaltingen av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn.
Basen drives av Miljødirektoratet og oppdateres av Fylkesmannen, Statens naturoppsyn (SNO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samsvar med Norges nasjonale overvåkingsprogram for rovdyr.
Innsamling og publisering av data
Siden starten i 1987 har det meste av dataene i basen kommet fra feltundersøkelser og tips fra dyreeiere, turgåere og jegere. SNOs lokale rovviltkontakter tar imot tips om rovdyr eller døde beitedyr. Dataene kvalitetssikres flere ganger før informasjonen blir tilgjengelig for forvaltning, media og publikum. Hver dag kommer nye data inn.
Publikum har tilgang til følgende informasjon om de ulike artene:
• yngling og døde rovdyr
• synsobservasjoner, at noen har sett levende rovdyr
• spor i form av fotspor, hår eller fjær, ekskrementer, revirmarkering, merker på trær, spor etter leie eller graving
• analysert eller uanalysert DNA
• rovdyrskader på husdyr, tamrein, hund og annen eiendom
• erstatninger for sau og tamrein
Det er mulig å avgrense søket i tid og sted, og om dataene er sikre, usikre eller feil. Dataene kan vises på kart, som graf eller lastes ned som en exel-fil.
Sammenstilt sier dataene noe om arealbruk og skadebilde knyttet til enkeltulver eller totalt. Informasjon om funn og observasjoner er svært viktig for både forskning og overvåkning av rovdyr i Norge. Opplysningene gir grunnlag for forvaltningen slik den fungerer i dag. Sverige har en tilsvarende database og kan utveksle data med Norge.
Klikk her for å åpne Skandobs
Har du sett store rovdyr eller funnet spor etter noen? Da kan du selv registrere det i Skandobs på nett eller i app.
Hva er formålet?
Formålet er å gjøre det enkelt for så mange som mulig å rapportere sine observasjoner og slik øke rapporteringen av store rovdyr i Skandinavia. Økt rapportering av observasjoner bidrar til økt kunnskap om forekomst og utbredelse av disse artene. Publikum oppfordres derfor til å bruke Skandobs.
Hva er krav til dataene?
Observasjonene i Skandobs skal være primærdata, det vil si enkeltobservasjoner av en eller flere individer ved ett tilfelle på en lokalitet. Det er viktig at observasjonene er så detaljerte og godt dokumenterte som mulig, helst slik at størrelsen kan anslås. Dette kan gjøres ved å ha en fyrstikkeske eller noe annet med kjent størrelse med i bildet. All utfyllende informasjon er viktig: dato, tid på døgnet, kartreferanse, osv.
Hva skjer med dataene?
En observasjon kvalitetssikres og gjenbrukes i flere sammenhenger. Observasjoner som blir vurdert av faginstanser, vil bli synlige i lista over det som er sett. Disse observasjonene blir også lagt inn i Rovbase.
Du bestemmer selv hva som skal rapporteres og eier selv dine observasjoner etterpå. En rapportert observasjon er å regne som en rapport til Rovdata og Länsstyrelsen i Sverige. Når informasjonen er verifisert, inngår det i offisiell statistikk og lister.
Fokus på yngling
Overvåkningen av store rovdyr i Skandinavia er i stor grad konsentrert om kartlegging og registrering av observasjoner som viser yngling. For ulv er det viktig å stadfeste antall valpekull som inngår i det nasjonale bestandsmålet. Slike observasjoner blir derfor høyt prioritet når det skal utføres feltkontroll.
App
Med appen til Skandobs kan du enkelt bruke mobiltelefonen din for å rapportere om rovdyr og spor mens du er ute i naturen.
Rovdata er en egen enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som leverer overvåkingsdata og bestandstall for ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Norge til forvaltning, media og publikum.
Hva kan du se etter for å bekrefte om det er ulv i området der du er? Hvilke spor legger ulv igjen etter seg?
Fotspor
Poteavtrykket til ulv består av fire tær i symmetrisk figur. Sporrekka er rettlinjet. Ulven går målbevisst i terrenget. Den utnytter høydedrag og følger ofte skogsbilveier. For å unngå mennesker, og for å smyge seg inn på byttedyr, kan ulven benytte grøfter og lave drag i terrenget. Ulvene beveger seg mest i trav. I løssnø går ulver som regel i hverandres fotspor.
Unge ulver kan opptre mer lekent og energisløsende enn voksne dyr. Fra november er sporavtrykkene til valpene like store som de voksne.
Spor etter rev, gaupe og hund kan feiltolkes som ulv. Det er ikke mulig ut fra poteavtrykk alene med sikkerhet å skille ulv og hund. Hundens travspor har som regel kortere skrittavstand. Hunden er også mer bredbent. Den vandrer mindre målrettet og vimser mye i terrenget.
Dagleier
Dagleier ligger ofte på små høyder, noen ganger med god oversikt. Byttedyr eller rester av disse kan finnes på dagleie.
Ekskrementer
Funn av ekskrementer kan lette arbeidet med artsidentifikasjonen. Ekskrementer av ulv er 2,5–3,0 cm tjukke og pølseformet. De har en sterk, kvelende lukt og inneholder ofte større beinfragmenter. Ekskrementene benyttes til markering og ligger ofte lett synlig.
